«Jeg er veien, sannheten og livet», sa Jesus (Joh. 14.6). Ved festivalen i 2022 hadde vi «Veien» som overskrift for festivalen. I 2024 er det «Sannheten».
«For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden», sa Jesus i avhøret under Pontus Pilatus. «Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Hvorpå Pilatus svarte: «Hva er sannhet?» Spørsmålet ble hengende i lufta.
Så hva er egentlig sant? Og hvordan søker vi disse sannhetene? I en verden der de objektive fakta er i ferd med å miste makt, fordi hver enkelt eier sin egen sannhet, er disse spørsmålene både viktige og vanskelige. Hvilke kilder skal vi gå til? Og hva kan vi tro på?
Kanskje ligger noe av svaret i en helhetlig tilnærming, der veien, sannheten og livet holdes sammen, slik Jesus selv gjorde. Sannheten med stor S, kan virke både komplisert, teoretisert og utilgjengelig, og kan i verste fall hindre mennesker i å ta fatt på Veien og Livet med Jesus.
I filosofihistorien var det lenge de tre ideene det sanne, det gode og det skjønne som holdt filosofien sammen. Det som er sant er også godt og vakkert, og visa versa. Den kristne troen vil si at Gud er summen av disse tre, og at disse tre er ulike sider av Guds vesen.
For en rabbi på Jesu tid var teori og praksis to sider av samme sak. Kanskje var det ikke helt tilfeldig at Jesus, når han sa «Jeg er veien, sannheten og livet», la sannheten inn midt mellom veien og livet.
Kanskje er det på Veien, midt i Livets svinger og bakker, at vi lærer sannheten å kjenne?