Seminar: “Syndsbekjennelsen – veien til sannheten om livet”

Det engelske ordet for å huske, re-member, er det motsatte av dis-member, det å dele opp i biter. Forfatter og prest Henri Nouwen sier i «The Living Reminder» at «å glemme syndene våre er en større synd enn det å begå dem. Å huske er å sette ting sammen til en helhet, til et helt liv. Det er hel-bredende». Seminaret er en samtale om skriftemålet og syndsbekjennelsen.

 

Sr. Anne Bente Hadland er priorinne ved Katarinahjemmet. Hun er en ettertraktet skribent og foredragsholder. Maria Ledstam er stidpendiat i etikk ved MF, og har skrevet en mastergrad om «Minne och forsoning». Hun har i en årrekke sittet i programkomiteen for «Pilgrims höstmöte» og går i Sub Church.

English: Confession of sins – the way to the truth about life. The English word used to express the act of remembering; re-member, is the opposite of dis-member, which means the act of dividing into parts. Author and priest Henri Nouwen says in «The Living Reminder» that «to forget our sins is a greater sin than committing them. The act of remembering is to put things together to a unity, to a life that is whole. This is whole-bringing= healing. The talk is a conversation about confessions and the confession of sins.

Sister Anne Bente Hadland is a prioress at Katarinahjemmet in Oslo. She is a much sought after writer and speaker. Maria Ledstam is a PhD Candidate in Ethics at MF Norwegian School of Theology and Religious studies, and has written her Master’s thesis on «Memory and reconciliation». For years she has been a part of the program committee for «Pilgrims høstmøte» in Sweden and she is a regular at Sub Church.

Seminar: “Rocken som ikke ruler”

 

I sin nekrolog over Larry Norman kalte historikeren Ivo de Figuereido kristenrocken for «en av de minst omtalte subkulturene i moderne populærkultur». «Mens en artistomvendelse til islam, scientologien eller kabbala er en verdslig relevant nyhet, er den gode, gamle frelsen sikreste veien til skyggenes dal». De Figuereido hevdet at jesusrockerne måtte finne seg i et liv uten spotlight fordi de utgjorde «en subkultur med langt større provokativ kraft enn en hvilken som helst Marilyn Manson». Stemmer det? Eller er kristenrocken stort sett bare bleike kopier av langt fetere verdslige originaler? På SÅ tar vi debatten.

Vigdis Sjelmo er konservator ved Rockheim, nasjonalt museum for populærmusikk, som 16. februar 2019 åpner utstilling om populærmusikk og kristendom i Norge. Flere navn annonseres fortløpende.

English: «The rock that doesn’t roll» In his obituary of Larry Norman, the historian Ivo de Figuereido called Christian rock «one of the least mentioned sub cultures in modern day pop culture». «While artist conversions to Islam, Scientology or Kabbalah are considered relevant and newsworthy to the secular press, the good old salvation is the safest way into the valley of shadows». De Figuereido claimed that the ‘Jesus rockers’ had to accept a life outside of the limelight because they constituted «a sub culture with far greater provocative force than any Marilyn Manson». Is there any truth to this? Or is Christian rock in most cases only bleak copies of way cooler secular originals? These questions will set the starting point for our conversation about Christian rock at SÅ.

Vigdis Sjelmo – curator at Rockheim, the national museum of popular music in Norway. February 16, 2019, Rockheim will launch an exhibition on popular music and Christianity in Norway. More participants will be announced.