Ingers visepoesi

Publisert 18.07.2016

Hverdagspoesi med og uten toner.

Hverdagen blir både utskjelt og hedret. Den kan være fryktelig grå og den kan være full av små eksplosjoner av fantastiskhet, som ikke hadde vært så fantastiske hvis det ikke var for at det var hverdag. 

Torsdag på SÅ2016 har artist og hverdagspoet Inger Elisabeth Aniksdal en morgenstund i Arken medtanker og sanger om nuet, med et øye mot evigheten. Med seg, som ekstern tankeboble, har hun MariaEmilie Lunde. 

Jeg lurer på hvilke gamle bilder av livet mitt jeg vil henge opp på veggen i evigheten. Hva er det manskal ramme inn, liksom? Sannheten er jo at livet er deilig absurd og komplekst, vondt og fantastisk om hverandre og gjerne på likt også. Vi er mennesker. Vi er fine. La oss meske oss litt i hverdag.

Poetry from everyday life

People curse and honor the everyday life. Some days are dull and grey, but suddenly exploding with awesomeness. Those explosions are only awesome, because they happen in the middle of the dullness. 

On Thursday morning at SÅ2016, the artist and poet Inger Elisabeth Aniksdal will share with us her thoughts and songs, together with Maria Emilie Lunde. Aniksdal’s poetry is grounded in the moment,but looking towards eternity. 

I sometimes wonder which pictures from my life I will hang on the walls of eternity. Kind of, what toframe? The truth is that life is wonderfully absurd and complex, shifting between painful and fantastic,and often both at the same time. We are human beings. We are beautiful. Let us delve into the everyday life.

Chad Nelson

Publisert 16.07.2016

Hvem påvirker hvem? Forstå deg selv, så du kan opprettholde deg selv.

Vi ønsker å være de som påvirker med bedre verdier, men blir noen ganger påvirket av dårligere verdier, når vi 1) ikke er klar over hvem vi egentlig er, og 2) ikke er klar over hvordan vi kan opprettholde verdien i hvem vi er. Det synes å være større heltemot i de som fortsetter å være den de kjenner seg selv som, enn i de de som tror de kjenner seg selv og strekker seg langt, men aldri kommer tilbake. 

Chad Nelson er en amerikaner som dukka opp i Sub Church i fjor høst. Han er uamerikansk på mange måter – eller liker hvert fall å tro det.«Jeg pakket tingene mine i løpet av en uke etter at jeg tok valget om å flytte fra komfortsonen min i Milwaukee Wisconsin til Skandinavia. Jeg valgte å bosette meg i et miljø jeg ikke kommer fra, for å oppsøke ubehaget og daglig utfordre hvordan jeg ser og forstår ting, særlig tid. I løpet av de siste årene har jeg blitt mer lidenskapelig opptatt av ting, og som en følge av det har dagene mine blitt kortere. Jeg begynte å bry meg om tidsaspektet før dette skjedde, fordi jeg innså at jeg ikke kunne gjøre noen ting uten å revurdere hvordan jeg verdsetter tid. Hvordan jeg bruker tiden min er min nye lidenskap, og, ironisk nok, har jeg opplevd at tiden jeg skapte for å drive med det jeg er lidenskapelig opptatt av, har jeg ofte endt opp med å bruke på å gjøre ting jeg ikke liker i det hele tatt. Og det skaper nye lidenskaper. Det startet ut fra et behov, et krav som kommer fra hvordan jeg ser naturen, men så har jeg forstått at mennesker var den egentlige lidenskapen.. til og med dem jeg ikke liker».

Bli med på en samtale hvor Chad forteller og stiller spørsmål ved hva som påvirker oss og former oss til den vi er.

who is influencing who? understand YOU, so you can maintain you.

We want to 'be the influence' of greater values, but are sometimes 'the influenced' of lesser values, when we are 1) not aware who we truly are, and 2) not aware how to maintain the value in who we are. There seems to be a more significant heroism to those who can maintain who they know themselves to be, than those who think they know themselves and go 'further', but never return. 

Chad Nelson is an American guy who showed up at Sub Church last autumn. He is non-american in many ways - or so he wants to believe. “I packed my bags within one week of the decision to move from my comfort zone of Milwaukee Wisconsin to Scandinavia. I chose to be in a non-native environment to seek discomfort and to continue to daily challenge my perception of how I see things, specifically time. Over the years, I feel I have become more passionate about things, and consequently, felt my days got shorter. I started caring about time before these passions, because I realized I couldn’t have anything without a new view on how I value time. How I use time is my new passion and ironically, I’ve discovered its very meaningful to use this ‘created’ time intended for my passions, on doing things I don’t like at all, often. And it develops new passions. It started out of necessity, a demand from my deductions about nature and then I realized; people were a true passion after all... even the ones I don’t like”.

Join in a conversation where Chad shares and ask questions about what influences us and makes us who we are.

Iris Waves

Publisert 11.07.2016

Si hei til Iris Waves! Den fineste skatten du kommer til å oppdage denne sommeren. Iris Waves spiller indiepop fremelsket i gjør-det-selv-ånd, og består av Ida og Fred - “partners in crime” både i livet og i bandet. Mange av låtene er å finne på en EP gitt ut i 2008, med navnet ”The Non Exclusive EP”, og i vinter reiste de til Cinncinnati i Ohio for å spille inn ny plate sammen med produsentene Caleb Groh og Chad Wahlbrink. Der har de lekt med låter, gitarer, synther og trommemaskiner, og kommet fram til et nydelig sound som plasserer bandet i det samme sakrale folkinfluerte indielandskapet som Julia Holter, Chairlift og Band of Gold. Platen slippes høsten 2016. Noe av det fineste ved Iris Waves, er den unike og skjøre vokalen, som tidvis drar deg langt inn i melankolien. I tillegg til det vakre, nakne lydbildet, kan Iris Waves by på poplåter som groover med sine casio-programmerte godlyder og trommebeats.

På SÅ tar de med seg noen av bygdenorges fineste - Ole Johannes Åleskjær (The Loch Ness Mouse), Svein Oskar Mækk Karsten Bergsaune (The Loch Ness Mouse) og Øyvind Chuck Bergsaune (Humming People).

https://www.facebook.com/iriswaves/

Say hello to Iris Waves! The finest treasure you will find this summer. Iris Waves plays DIY nurtured indie pop, and consists of the Ida and Fred - partners in crime both in real life and in the band. The latest release is from 2008 - “The Non Exclusive EP”, and last winter they travelled to Cincinnati in Ohio and recorded a new album in colaboration with producers Caleb Groh and Chad Wahlbrink. They played around with guitars, synths, melodies and drummachines, and reached a wonderful sound that place the band in the same sacral folkinspired indielandscape as Julia Holter, Chairlift and Band of Gold. The record is due this fall. What probably highlights Iris Waves the most are the unique and fragile vocals, that can really drag you into the melancholic. On top of a beautiful, simplistic sound, Iris Waves serves a dish of groovy pop songs, accompanied by all manners of drumbeats and casio goodness.

At SÅ they will bring some of the finest countryfolk backwood Norway has to offer - Ole Johannes Åleskjær (The Loch Ness Mouse), Svein Oskar Mækk Karsten Bergsaune (The Loch Ness Mouse) og Øyvind Chuck Bergsaune (Humming People). 

Leif

Publisert 07.07.2016

LEIF er kjent for sine hete klubbaktige live-show, radiospilling på P3 og Urørtfinale med Leif & The Future. Nylig ble han listet på NRK P13 med singelen Boys Who Want Love. LEIF turnerer mest i Tyskland, men har det siste året vært i Oslo for å lansere soloprosjektet LEIF med tilhørende bokprosjekt: remixbøker som inneholder litterære og visuelle remixer fra forfattere og kunstnere (Bl.a. Edy Poppy, Falck, Maria Børja og of Hvidsten). Han kom med ny singel, Neon Ethics, i januar og slipper sin tredje singel som soloartist i august 2016.

Som artist lager LEIF elektronisk popmusikk, såre og dansbare låter om tapt kjærlighet og intens sult på livet, som høres ut som en lengtende litteraturstudent som ramler ut av en technoklubb i Berlin klokken 5 om morgenen.

LEIF er DJ på SÅ og spiller opp til dans med masse frekk, hard og skitten techno, bass og house.

www.facebook.com/IamLEIF/

LEIF is known for his hot, club-like shows, with Leif & The Future he has been played at NRK P3 and was nominated to the “Urørtfinale”. Recently, his single Boys Who Want Love was listed at NRK P13. LEIF is mostly touring Germany, but has been to Oslo this last year to launch his solo project, LEIF that also includes a book project with literary and visual remixes of authors and artists (among others Edy Poppy, Falck, Maria Børja and of Hvidsten). Last January he came out with the new single, Neon Ethics, and his third single as a solo artist will be released in August 2016.

As an artist, LEIF makes electronic pop music, tender and dancy songs about lost love and intense hunger for life that sounds like a longing literature student coming out of a Berlin techno club at 5 am.

At SÅ, LEIF will get us dancing to rough, hard and dirty techno, bass and house.

Byegone

Publisert 06.07.2016

Ved første lytting kan Byegone fremstå som et rendyrket popband, men man oppdager raskt at musikken bærer flere elementer enn det. Lag av støy, dissonans, melodier som krangler og melankolien i tekstene, gir dem rett i beskrivelsen som et alternativpopband. Oslobandet har spilt sammen siden 2011. De henter elementer fra indierock, nyprog og post-rock, og vi får assosiasjoner til band som Sixpence None the Richer, A Fine Frenzy, Glorybox og Lampshade.

Byegone er for tiden aktuelle med to singler, Creatures og Eastbound, som er spilt inn i Drabant studio med produsent Kai Worley bak spakene. Tidligere har de også gitt ut EPen «Extend, Grow Tall», som du kan finne på dine digitale plattformer. Byegone er et sterkt og energisk femmannsorkester, som består av medlemmer fra bandene Psyence Fiction, Shevils, Støv og KitFai. Det er altså stor sjans for å se noen kjente tryner. Du ser dem på scenen onsdag kveld på SÅ2016.

At first Byegone might seem like an ordinary pop band, but you will soon notice that their music has more to it. Layers of noise, dissonance, conflicting melodies and lyrical melancholy, provides a strong justification for describing them as an alternative pop orchestra. The band from Oslo has played together since 2011. They put together elements from indie-rock, new-prog and post-rock, and bring associations to bands like Sixpence None the Richer, A Fine Frenzy, Glorybox and Lampshade.

Byegone recently released two singles, Creatures and Eastbound, recorded in Drabant studio and produced by Kai Worley. You can also find their previous EP “Extend, Grow Tall” at your preferred digital platform. Byegone is a strong and energetic five-person band with members from Psyence Fiction, Shevils, Støv and KitFai. Most likely you will see some familiar faces on stage when they play Wednesday night at SÅ 2016.

Samuel Åsberg

Publisert 02.07.2016

Gud, livets puslespill og vår lengsel etter kontroll.Vi oppfordres til å være effektive med vår tid. Vi planlegger, beregner og fyller våre almanakker. Vi prøver å legge livspuslespillet og få orden på livsprosjektet. Midt i alt dette lokkes vi til å tro at vi har kontroll -at det er vi selv som skaper og opprettholder våre liv.Men her reiser korsets "logikk" seg som en gnagende protest. Hele den kristne fortellingen er en påminnelse om at livet er en gave, noe som er gitt oss litt etter litt. Hva betyr det for våre liv at vi ytterst sett er avhengige av andre enn oss selv? Hvordan kan vi forholde oss til tilværelsens foranderlighet når vi ikke lenger kan "temme" den? Og finnes det kanskje noe å vinne i nettopp dette tapet av kontroll?Samuel Åsberg er teolog fra Örebro med en stor interesse for sykler, dumpster-diving, godt øl og teologiske samtaler. 

Samuel spilte på SÅ2014 med bandet Svarteskerm, og vi er veldig glade for at han nå vil komme tilbake for å holde et seminar om Gud, livets puslespill og vår lengsel etter kontroll.

God, the life puzzle and our longing for control.We are encouraged to be time effective. We plan, calculate and fill our calendars. We try to control the life puzzle and sort out our life project. In the middle of all this we are led to believe that we are in control - and that it is ourselves that create and maintain our lives.Here, however, the logic of the cross arises like a protest. The entire Christian story reminds us that life is a gift, given to us little by little. What does it mean that our lives depend on something outside ourselves? How can we relate to the inconsistency of existence when we can no longer "tame" it? Do we even have something to gain from this loss of control? 

Samuel Åsberg is a dumpster diving theologist from Örebro with an interest in bikes, good beer and theological conversations. Samuel performed at SÅ2014 with his band Svarteskerm, and it is with great joy we invite him back for a seminar on God, the life puzzle and our longing for control.

​Marita Musikkverksted

Publisert 30.06.2016

Hver tirsdag kveld dundrer det ekstra mye i veggene på Sub. Da øverMarita musikkverksted på bandrommet i kjelleren og henger sammen overmilkshaken i kafeen. Musikkverkstedet har eksistert i over 10 år, og er etukentlig tilbud for ungdom i Oslo som vil lære seg å spille i band. MarkusLind Aase og Elise Måsvær underviser og er klisteret i den store gjengen,sammen med en rekke frivillige.Det ryktes at musikkverkstedet liker hardtslående og episke låter, så deter bare å glede seg til en underholdende konsert med flinke folk og noenskikkelige godlåter. Det er ingen tvil om at musikkverkstedet hørerhjemme på SÅ2016!

Every Tuesday the walls at Sub take an extra massive beating. Youth fromMarita’s music workshop practice in our band room and meet fellowmusicians over a milkshake in the café. The workshop has existed for overten years, and is a weekly happening for Oslo youth wanting to learn howto play in a band. Markus Lind Aase, Elise Måsvær and a bunch ofvolunteers and instructors run the show.We hear rumors that the workshop people prefer their music hard hittingand epic, so you can look forward to an entertaining show with greatmusicians and excellent songs. There’s no doubt that these guys will fitright in at SÅ2016.

Kraftverket

Publisert 28.06.2016

Hvem er du? Jeg er Jenny Marie Konradsen. Født og oppvokst på en liten uio-base i Nord-Norge. Flyttet tilhovedstaden for et par år siden, for å oppleve høyere puls. Bruker tiden min på å jobbe påMaritabutikken og på å spille musikk i stua og rundt i Oslo. Jeg vil kalle meg en heldig livsnyter. 

Hviken menighet går du i?Jeg går i Kraftverket menighet på Bislett. 

Spiller du lovsang til vanlig? I så ̊fall hvor og hvor lenge?Jeg spiller cirka en gang i måneden i Kraftverket. Dette har jeg gjort i ca 2 år. 

Hva er ditt forhold til lovsang?Jeg er ikke så glad i å be høyt, men jeg elsker å synge. Så for meg er lovsang genialt. Jeg syns også atlovsang er med på å «samle flokken». Det er så deilig å høre alle de ulike røstene synge sammen til hander oppe. 

Hvilke sanger liker du å bruke?Jeg har alltid vært glad i salmer. Her finner du mange tekster som gjenspeiler perspektiver vi ikke merkeross idag, pluss at språket er rikt og vakkert. Det finnes også mange fine låter å synge til Jesus som ikke erlovsanger. Feks en klissete kjærlighets låt fra 80-tallet eller en lugn låt fra Bon Iver. 

Hvilken sjanger spiller du?Arrangementene er ofte ikledd et elektronisk lydbilde av synhter og beats, men til tider råder kun detakustiske pianoet og vokal.

Jenny stiller en gjeng fra Kraftverket og leder oss i lovsang på formiddagsmøtene fredag og lørdag.

Who are you?My name is Jenny Marie Konradsen. I am born and raised at a small YWAM-base in the Northern part ofNorway. I moved to the capital a few years back, to experience life with a higher pulse. I spend my timeworking in the Marita thrift shop and play music in my living room and around Oslo. I will describemyself as a lucky enjoy-er of life. 

Which church do you belong to?I attend church at Kraftverket, at Bislett in Oslo. 

Do you usually lead worship? If yes, where and for how long?I lead worship about once a month in Kraftverket, and have been doing that for about two years. 

What does worship mean to you?I am not very fond of praying out loud, but I love singing. So, to me, worship is perfect. I also find that worshiping together is a good way to “gather the flock”. I love hearing all the different voices cometogether and sing to the one up there. 

What kind of songs do you like using?I have always loved hymns. We find so many lyrics describing perspectives we usually don’t think aboutthese days, using a rich and beautiful language. There are also lots of other songs that we can sing toJesus, from cheesy love songs from the 80's to quiet Bon Iver-songs. 

What kind of genre would you say that you belong to?Often the arrangements are dressed in synth and beats, but sometimes I just let the acoustic piano andthe vocal work on their own.

Jenny brings some people from Kraftverket and will lead us in worship at the noon service on Friday and Saturday.